Minsgame: hva jeg lærte

Februar er over og jeg har offesiellt fullført minimalist-utfordringen #minsgame! Målet er å kvitte seg med om lag 465 ting på 30 dager, og jammen gikk det!

Les mer om bakgrunnen til #minsgame og hvordan det fungerer her.

dag 1 til 9

Jeg begikk meg ut på denne utfordringen sammen med Stine fra @stinesgarderobe som lever med kun 16 hverdagsplagg! Denne jenta er en minimalist fra før av, så det var spennende å utfordre hverandre sammen. Vi klarte å gjennomføre utfordringen begge to, og feiret med en deilig vegansk middag ute sammen.

Alt i alt kvittet jeg meg med godt over 500 ting, men postet ikke alt på instagram. I dagene etter utfordringen forsvant også flere og flere ting fra husholdingen ganske så enkelt ut. Mange av disse tingene kan definitivt brukes igjen, så om lag 90% gikk til venner, levert gjenbruk og solgt på tise. Siden jeg også har som mål å følge @pengesnakk sin #selge100-utfordring dette året, gikk det godt med å ta utfordringen på starten av året.

dag 10 til 16

Her er hva jeg lærte fra å ta utfordingen:

Selv om noe er dyrt, så MÅ du ikke ha det. Jeg slet aller mest med å kvitte meg med ting jeg visste kostet mye penger. Det er jo egentlig helt teit, da et merke eller en kjøpspris skal bestemme om jeg skal beholde det eller ei. Jeg hørte en anerkjent minimalist si en gang at «med en gang du har kjøpt det, mister det prisen sin», og det hjalp meg med å tenke annerledes.

Antall bøker du har betyr ikke at du leser mye bøker. Jeg leser ikke mye bøker, og når jeg gjør det så leser jeg ofte de samme igjen og igjen. Bøker er heller ikke noe jeg ønsker å invistere masse penger i, da jeg har bibliotekkort, ebok og lydbøker. Her er vi forskjellige. Noen elsker bøkene sine, og det er helt greit, men det er ikke for meg. Jeg har fremdeles bøker som jeg liker, men jeg tok et oppgjør med megselv og donerte de som ikke ble lest.

Ting trenger ikke bety noe for deg bare fordi du har hatt det lenge. Jeg tok megselv flere ganger i å tenke «men herremin jeg kan jo ikke gi bort denne, den har jeg jo hatt med meg i over 10 år». Og så da? Det indentifiserer deg ikke, og selv om tingen var der når jeg gikk gjennom en viktig periode i livet, så betyr det ikke at den er viktig.

dag 17 til 23

Hvis jeg kanskje en dag får bruk for det, kan jeg ta det når den dagen kommer. Jeg kan ikke ha en bod full av ting jeg ikke bruker men som kanskje en dag kan komme til nytte. Da kan jeg banke på hos naboen og spør om de har en, eller ringe en venn. Det er helt teit å ha ting som har stått ubrukt i et helt år.

Bare fordi vi var venner når bildet ble tatt, betyr ikke at jeg trenger ta vare på det nå, som vi ikke er venner lengre. Av en eller annen grunn slet jeg med å kvitte meg med mange bilder jeg hadde liggende. Folk jeg ikke snakker med lengre og bilder jeg ble trist av å se på, hadde jeg allerede ryddet langt vekk i en skuff. Så hva skal jeg med de?

Bare siden jeg har fått det i gave av noen jeg er glad i, betyr det ikke at det definerer vennskapet vårt. Når man har fått en ting av noen man er glad i, men som ikke passer helt inn med din stil, så er det helt lov å ikke beholde den. Det er ikke nødvendigvis et symbolsk totem som du må bære med deg resten av livet for å huske den personen. Ta opp telefonen og avtal å møtes en dag heller. Ta en selfie. Glem den stygge vasen ingen liker.

24 til 30

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s