#MINSGAME: Hva jeg slet mest med å kvitte meg med

Jeg har hatt alt for mange ting alt for lenge. For en stund tilbake var shopping en av mine favoritt aktiviteter, og jeg elsket et godt tilbud eller salg. Bomkjøp etter bomkjøp og lav saldo i nettbanken lærte meg ingenting. Det var ikke før jeg ble opptatt av miljøet at jeg fikk en aha-opplevelse og så meg selv i speilet som den tankeløse forbrukeren jeg var. Jeg husker jeg skammet meg over hvor priviligert og uviten jeg var.

Siden den gang har jeg sluttet å shoppe nytt(les innlegget mitt om shoppestopp her), og prøvd å donere så mye som mulig. Da dette året startet bestemte jeg meg for en del utfordringer jeg ville gjennomføre. Jeg gikk inn i et strengere vegansk kosthold, satte megselv en shoppestopp, deltok på #selge100 og ikke minst #minsgame.

Sistnevnte krevde at jeg kvittet meg med 465 ting på 30 dager. Det var gøyalt, forfriskende og inspirerende. Jeg lærte så mye om meg selv og tingene mine, og ikke minst gleden av et mer minimalistisk liv. Å løsrive seg fra materielle goder var både vanskelig og befriende. Jeg innså at ting og klær var ikke det som definerte meg. Det er selvfølgelig viktig å ha ting og klær, da de kan være med å speile en versjon av deg som du ønsker å være, men de avgjør ikke din verdi.

Nokk om det. Her er en liste over tingene jeg synes det var vanskeligst å kvitte meg med:

Dyre ting. Jeg synes det var vanskelig å kvitte meg med ting jeg visste hadde en viss verdi da jeg kjøpte dem, eller som hadde et dyrt merke. Det er jo egentlig ganske dumt at en kjøpspris skal definere om jeg bør beholde det eller ei, og ikke om jeg faktisk liker den eller bruker den. Jeg hørte en anerkjent minimalist si en gang at «med en gang du har kjøpt det, mister det prisen sin», og det hjalp meg med å tenke annerledes.

Bilder. Av en eller annen grunn slet jeg med å kvitte meg med mange gamle polaroidbilder jeg hadde liggende fra way back in the days. Folk jeg ikke snakker med lengre og bilder jeg ble trist av å se på, hadde jeg allerede ryddet langt vekk i en skuff. Så hvorfor ta vare på dem. I løpet av utfordringen bestemte jeg meg for å ta ale bildene jeg eide, og henge dem opp på veggen. Vil jeg ikke henge dem opp så trenger jeg ikke ha dem.

Bøker. Jeg vet ikke helt hvor det kommer fra, men for mange er antall bøker i bokhylla et tegn på status. Som om det definerer hvor mye du leser. Jeg leser sjelden, og leser ofte de samme bøkene igjen og igjen. Hva skal jeg da med en bokhylle full av bøker som ikke gir meg glede? Nå har jeg kun 1 hylle med bøker jeg liker og som får meg til å smile. Vil jeg lese noe annet så har jeg bibliotekkort, ebok og lydbok.

Hobbyting. Jeg elsker å lage ting, drive med DIY, sy, hekle, male, tegne og rote rundt. Jeg har derfor prioritert å ta vare på mye av utsyret mitt som gir meg glede, men da jeg gikk gjennom det så skjønte jeg at jeg hadde alt for mange. Gammel utgått maling, ødelagte koster, 4 av samme heklenål, garnrester osv osv.

Gamle mobiler og elektronikk. Som alle andre har jeg også hatt min fair share of mobiler gjennom tidene. Både iphone, ipod og ipad. De virker fortsatt, men blir aldri brukt. Det var litt vanskelig å bestemme meg for å kvitte meg med dem, da de holdt en viss verdi i mine øyne.. Men gud det var deilig å la dem gå!

Gaver og brev. Man kan fort bli emosjonell når man leser gamle fødselsdagskort fra besteforeldre og venner. Men må man ta vare på alle? hver år? I tillegg hadde jeg mange ting jeg har fått i gave fra folk jeg er glad i, men som ikke passer helt inn hos meg, eller som jeg ikke bruker. It’s time to go.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s