RESIRKULERING 101

La oss snakke litt om kildesortering. I følge tall fra @holdnorgerent (2017) er 43% av plasten i havet forsøpling fra meg og deg på land. Kun i oslo havner 2 tonn søppel på gata hver dag. På verdensbasis anslås det at mellom åtte til tolv millioner tonn plast årlig havner i havet.

En god avfallshåndtering er helt avgjørende for å forebygge maritim forsøpling.

Blir ikke avfall samlet inn og tatt hånd om på en skikkelig måte, risikerer vi at det havner i sjøen via avløp eller vind, og der kan søpla gjøre skade i hundre- eller tusenvis av år. Det hjelper lite å rydde en strand i Kambodsja om plasten du har plukket der ikke kan leveres til et avfallsmottak, men i beste fall blir liggende på en fylling, hvor vær og vind på nytt kan føre plasten ut i havet.

Produktene vi bruker er laget av naturressurser, og mange av disse er ikke fornybare. Et eksempel på dette er kobber, som brukes blant annet i mobiltelefoner og ledninger til å lede strøm. Kobber fremstilles av en bergart som det kun er begrenset mengde av. Dette betyr at dersom vi ikke kildesorterer mobiltelefonene våre, slik at kobberen kan brukes på nytt, så vil verden gå tom for kobber om kun 30-40 år.

Å hente ut disse naturressursene er også skadelig for naturen, så ved å gjenvinne råmaterialene og bruke de på nytt, begrenser vi uttaket.

Kildesortering er superviktig, og vi trenger at alle er med. Usikker på hvor du skal kaste noe? Sjekk ut @sortere sine nettsider.
(Tall hentet fra sortere.no oktober 2020)


Ved å kjøpe kvalitetsprodukter som varer livet ut, og reparere tingene våre som går i stykker er kanskje det beste vi kan gjøre, men det er ikke alltid like enkelt. Samfunnet vårt er ikke designet for å leve søppelfritt. Faktisk produserer vi nesten et halvt tonn i året, per innbygger i Norge, og kildesortering handler om å gjenvinne dette.
EU stiller krav til å gjenvinne 65% av avfallet vårt innen 2035, og i dag gjenvinner vi i underkant av 40%. Bli med, og kildesorter ALT!

Men hva kan resirkuleres og ikke?

Tommeltingerregelen er at plast type 1 PETE og type 2 HDPE kan resirkuleres i de fleste områder, så lenge de når resirkuleringsanlegget. Type 3 til 7 er vanskeligere å resirkulere. Dette er de typene plast du burde styre unna.


♻️ 1. Polyethylene Terephthalate (PETE) er trygge til å resirkuleres, men egner seg dårlig til gjenbruk, siden den kan gå i stykker etter en god stund. Finnes oftest i vannflasker, brusflasker, ketchupflasker og noe matemballasje.

♻️ 2. High-Density Polyethylene (HDPE) er resirkulerbart, gjenbrukbart og regnes som den tryggeste formen for plast. En solid og sterk plast som ofte brukes til leker, kosmetikk, oppvaskmiddel, oljeflasker og de fleste plastposer.

🚫 3. Polyvinyl Chloride (PVC) er ikke resirkulerbart! Anbefales heller ikke til gjenbruk, spesielt ikke for barn. Denne inneholder giftstoffer. Finnes ofte i matemballasje(kjøtt), dysjforheng, sprayflasker og leker.

⚠️ 4. Low-Density Polyethylene (LDPE) kan gjenbrukes, men ikke alltid resirkuleres. Brukes ofre i brøsposer, plastfolie, chipsposer og søppelsekker.

⚠️ 5. Polypropylene (PP) er gjenbrukbart, men har begrensede muligheter å bli resirkulert. Brukes ofte i bleier, plastkorker, sugerør, pillebokser og yougertbeger.

🚫 6. Polystyrene (PS) : UNNGÅ DENNE TYPE PLAST! Det er verken gjenbrukbart eller resirkulerbart, og kan skille fra seg giftstoffer over til matvarer. Denne type plast har negative linker til menneskehelse. Denne type plast finnes i engangsbestikk, takeawaybokser, engangskopper og kjølebokser.

🚫 7. Other, dette er andre stoffer som ikke er resirkulerbart. Denne typen er giftig og finnes i babyflasker, gjenbrukbare plastflasker, suppehermetikk og ovnbakeposer.

Som regel er det kun 1 og 2 som skal gå i plastavfallet. Helst rent og vasket og tørt, ellers havner det i søppeldynga.

Det er også viktig at man skyller all plastemballasjen før den havner i den blå posen hjemme hos deg. Du trenger selvsagt ikke å skrubbe den med såpe og børste, men spyle enkelt utav den. Skitten emballasje går rett til restavfall. En påleggspakke for eksempel, er klar for sortering selv om den fortsatt er litt fettete.

Eksempler på hva du sorterer som plastemballasje:

Ja takk

  • Druebeger
  • Pølsepakke
  • Spagettipose
  • Kjøttvareinnpakning, i plast
  • Osteinnpakning i plast
  • Løkstrømpe
  • Påleggsemballasje i plast
  • Plastflaske uten pant
  • Plastfolie
  • Bærepose i plast
  • Yoghurtbeger
  • Rømmebeger
  • Blomsterpotte
  • Plantebrett
  • Sjampoflaske
  • Oppvaskmiddelflaske
  • Snusboks

Nei takk:

  • Tilgriset emballasje
  • Emballasje av plast og metall
  • Emballasje av plast og papir
  • Plastprodukter
  • Isoporemballasje
  • Skumgummi
  • kontaktlinser
  • Pillebrett
  • Vedsekk
  • Sminke
  • Pakkebånd

Hva gjør du med…?

  • Svært skitten plastemballasje?
    Om plasten er veldig skitten er det bedre at den kastes i restavfallet. Bruker du mye varmt vann for å rengjøre emballasjen er det lite miljøvennlig. Skitten plastemballasje ødelegger gjenvinningen av den andre plastemballasjen og gir dårlige arbeidsforhold for de som jobber med gjenvinningen.
  • Produkter i plast?
    Plasten fra norske husholdninger består av mange forskjellige plastkvaliteter. Plast som ikke er emballasje, for eksempel leker, hagemøbler, bøtter, hageslanger, kjøkkenredskap og annet skal ikke leveres sammen med plastemballasjen. En årsak til dette er at plastemballasje og annen plast kan ha ulik sammensetning og smeltepunkt og derfor ikke kan materialgjenvinnes sammen.Produkter i plast leveres til gjenvinningsstasjonen. Små produkter i plast kan kastes i restavfall.
  • Blandingsemballasje?
    Emballasje som er satt sammen av forskjellige materialer (plast/papir eller plast/aluminium) kan ikke gjenvinnes. Denne emballasjen kastes i restavfallet. Dette gjelder også brødposer som ofte består av papir og plast. Dersom du enkelt kan skille papir og plast fra hverandre kan du sortere i papir og plastemballasje. Da bidrar du til at ressursene blir gjenvunnet til nye materialer.
  • Bioplast, nedbrytbar og komposterbar plast?
    Bioplast sorteres som plastemballasje, mens nedbrytbar og komposterbar plast skal i restavfallet. Nedbrytbar og komposterbar plast vil ødelegge kvaliteten på produkter som lages av gjenvunnet plast. Emballasjen er oftest merket dersom den er en av disse typene. Navnene til disse nye plasttypene kan gi inntrykk av at disse kan kastes og brytes ned i naturen. Det stemmer ikke. Både bioplast og nedbrytbar plast blir til mikroplast når den havner i naturen.
  • Etiketter og papir på plastemballasjen?
    Ta av papir som er lett å ta av, som papir rundt kjøttdeigpakkene. Etiketter kan en la sitte på.Etiketter skilles bort i vaskeprosessen på gjenvinningsanlegget plastemballasjen leveres til.Dersom det er mye papir på plasten, kan den bli avvist i sorteringsprosessen. Da blir den ikke gjenvunnet til ny plast.
  • Cellofan?
    Mange kaller knitrende, blank folie for cellofan, selv om det som oftest er plast. Folie rundt blomster f.eks. kan sorteres som plastemballasje. Er du i tvil om det er cellofan eller plast, så kan du ta vritest. Åpner vridningen seg igjen, så er det plast. Åpner den seg ikke, så er det cellofan. Cellofan kastes i restavfallet.
  • Emballasje du ikke vet hva er?
    De fleste norske produsenter merker emballasjen med et symbol som viser hvordan emballasjen skal sorteres. Se først etter dette. Er du usikker på om det er papir eller plast, kan du ta en rivetest. Er det lett å rive, er det ofte papir. Krøller du det sammen og det spretter ut, er det ofte plastemballasje. Samler det seg til en klump, er det gjerne metallemballasje, som aluminium.

Her er en liste over ting som oftest ikke resirkuleres, og bør unngås:
🚫 Engangsposer
🚫 Engangshandsker
🚫 Takeaway kaffekopper og lokk
🚫 Sugerør
🚫 Isopor

I Norge har vi et sabla bra sorteringssystem som gjenvinner naturressursene våre på en enkel og effektiv måte. Og panteordningen, ikke minst!
En av de enkleste endringene vi kan innføre i hverdagen, som også har stor effekt, er å kildesortere og resirkulere. Hjemme, på besøk, på arbeid, på kjøpesenter, på skolen og ute. Husk hva som skal hvor, sjekk @sortere om du er usikker, og dersom du er hjemme; husk å skyll av plasten før det går i søpla. Da lukter det mindre, og det blir lettere å gjenvinne! Og la oss være erlige, det er ikke lekkert å ha én stor ekkel restavfall under vasken. Myyyye mer sexy å kildesortere!

Her har du 17 ting du kanskje ikke visste om resirkulering og som kanskje kan bidra til at du vil resirkulere enda mer:

1.  Glass kan gjenvinnes uendelig mange ganger.

2. 100 % av utsortert glass- og metallemballasje som blir samlet inn i Norge blir materialgjenvunnet.

3. 95 % av alle vin-, øl-, sprit-, brus- og andre drikkeflasker i glass blir samlet inn og gjenvunnet til nye produkter! Tusen takk for innsatsen!

4. I 2019 ble det totalt samlet inn nesten 100 000 tonn glass- og metallemballasje i Norge.

5. På mottaket på Øra utenfor Fredrikstad tømmes glass- og metallemballasje på et bånd. Magneter sorterer ut stål og aluminium som går til metallgjenvinning. Glassemballasjen fortsetter videre og gjennomlyses. Maskinen sorterer hver minste glassbit etter fargenyanser. Råstoffet selges til glassverk som smelter det om til ny glassemballasje.

6. Brukte syltetøyglass og vinflasker fraktes med båt til Danmark og andre steder i Europa for å bli smeltet om til ny emballasje.

7. Det er i gjennomsnitt 80% resirkulert glass i en grønn glassflaske.

8. Liten hank kan velte stort lass! Den sprukne porselenskoppen du har arvet fra tante Ragnhild skal ikke i gjenvinningsboksen for glass, men i restavfallet sammen med ildfaste former og annet steintøy. Kaffekoppen din også, forresten. Keramikk,porselen og herdet, ildfast glass ødelegger gjenvinningsprosessen for glass. Det skal bare 20 gram keramikk/porselen til for å ødelegge ett tonn med glass som sendes til gjenvinning.

Pakk det inn i avispapir og lignende slik at ikke de som henter avfallet skader seg. Kun glassemballasje som glassflasker uten pant, syltetøyglass og lignende, skal leveres til gjenvinning. Les mer her.: https://sortere.no/privat/avfallstype/46/Glassemballasje

9. Tørkestativ og bremseskiver er ikke metallemballasje. Det er bare metall som har inneholdt mat eller drikke som skal kildesorteres som glass- og metallemballasje.

10. Det mest finknuste glasset som det tidligere var utfordrende å finne anvendelse for, brukes nå til å produsere Glasopor skumglass. Glasopor er et materiale som har god isolerende effekt og brukes som lett byggemateriale, f. eks som lettfylling i vei og anlegg. Les mer på glasopor.no

11. Glasopor er fremstilt av 100% resirkulert glassemballasje som er samlet inn fra husholdninger i hele Norge. Glasopor produseres i Fredrikstad og Skjåk.

12. Glasopor består av 20% glass og 80% luft – noe som gjør den til den letteste fyllmassen på markedet.

13. Mat som er emballert i glass inneholder ofte mindre sukker og konserveringsmidler.

14. Velger du mat på glass, kan du være trygg på at det ikke blir overført helseskadelige stoffer fra emballasjen til maten.

15. Glass- og metallemballasje er best i klassen på å ta vare på maten. God emballasje fører til mindre matsvinn.

16. Hvis man sammenlikner klimagassutslipp som bidrar til global oppvarming ved produksjon av nye råvarer kontra materialgjenvinning, ser man f. eks at ved gjenvinning av glassemballasje, slippes det ut 41% mindre CO2 ved bruk av resirkulert glass enn ved å produsere nytt. Kilde: recycling.se

17. Metall som gjenvinnes har utrolig høy klimaverdi sammenliknet med ny råvare. For aluminium er karbonutslippet 95% lavere og ved stål, 87% lavere. Kilde: recycling.se


@infinitum_ @kildesorteringioslo @plastnorge @kildesorteringsvensedammen @oslo.kommune @bymiljoetaten

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s